|
L I T T A V H V E R T
|
|
Det lages ikke bare kniver og smykker. Skinnposer, brilleetuier, esker, og belter er noe av det som er blitt presentert gjennom tidene. Noen av disse tingene passer ikke inn under kategori kniv, og derfor er denne siden opprettet for å plassere dem her. |
|
|
|
STABILISERT TRE. Benyttet i knivskaft
|
17.04.2009
|
Å lage et stykke tre stabilisert vil si å impregnere trestykket med en forbindelse av monomers og akryl. Monomerer er molekyler i en stor masse som en kjemisk binding. I denne gruppen finnes mange varianter, men i dette produktet snakkes det om Polymer , en type plast. Akryl er i denne forbindelse fargestoffer knyttet til polymer som en emulsjon. Ved bruke av trykk og vakum presses plaststoffet inn i treets seller. Det gir holdbarhet og forbedring av produktet av forringelse ifølge temperatur, fuktighet, ultrafiolett bestråling, saltvann, syrer og oppløsningsmidler. (kilde: Wikipedia) I praktisk bruk som et knivskaft vil det si vedlikeholdsfritt. Prosessen foregår industrielt, og kan ikke utføres i hobbyverkstedet. Sett i relasjon til et skaftemne som hentes i skogen og som blir behandlet på tradisjonelt vis, er et stabilisert skaftemne 2 til 4 ganger dyrere. Benyttes eksotiske treslag kan prisen bli ennå høyere. Man kan trygt si at et stabilisert skaft er noe av det mest eksklusive som finnes.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2008, ÅRET MED KAMP MOT IBERIASNILEN
|
|
KAMPEM MOT IBERIASNILEN
Jeg trodde at snilen bare var aktiv i fuktig vær med høy temperatur. Ikke når det regnet og temperaturen var falt. Der tok jeg feil. Nu er temp. blitt 14,5 grader, datoen er 7 august og klokka er 00,45. de høyeste fangstene er de to dagene etter et kraftig regnvær, da har jeg fanget opp til 12 sniler. Snilefangsten starter ca kl 10.30 og slutter omkring 01.30. I tidsrommet fra 19.07.08. og til 09.08.08 har jeg tatt 101 Iberiasniler, dvs. 6 sniler i snitt pr. dag. Snilene blir kjønnsmodne etter 3 mdr., da har jeg hindret omkring 80 800 nye sniler å komme til verden. (Jeg forutsetter at hver kjønnsmodne snile legger egg sine to ganger i løpet av sommer sesongen). Min fangstmetode er litt krevende. Den starter ved at omkring 22.30 settes ut en skål med smuldret brød, tilsatt øl i så stor mengde at raspet blir mykt. Jeg velger helst øl fra julen den har sterk smak. Mengde alkohol har ingen interesse, kun lukt. Hver halve time inspiserer jeg skålen, og tar snilene som da spiser, og løfter de over i en krukke med sterkt saltet vann. De dør omtrent momentant. I dette tidsrom er jeg selvsagt i fullt arbeid i verkstedet. En hyggelig kombinasjon med et skapende arbeid og et forebyggende arbeid for at hagen ikke ødelegges. Jeg tror at i en kamp mot noe man føler som en trussel, må initiativet tas når motstanderen er sårbar. Den kommer frem når mørket faller på. Bildet forteller en snilesituasjon kl 01.30 og jeg tar en gjetning på hva som skjer. Disse to har tenkt å parre seg. Jeg har sett en slik situasjon. De henger seg opp på en vegg eller en høy sten. Fester en kraftig slimet tråd ned over. I denne henger de seg sammen og vrir seg rundt om hverandre. Nesten som sirkusartister. På dette bildet er situasjonen den innledende fasen. En snile leter etter det egnete stedet, mens den andre holder seg fast i lederens bakpart. De fant ikke sin arena denne natten!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
FORENINGSTIDEN
|
|
I forbindelse med at jeg lager "BRUDEDALERE" brukes det mynter fra dansketiden. Jeg søker først og fremst etter mynter som er dekorative, det vil si mynter som er preget med personer, riksvåpen etc. Her følger en oversikt over statsoverhoder i Norge i foreningstiden 1536 - 1814.
1536 - 1559 Kristian 3. sønn av Fredrik 1. av Oldenborg. 1559 - 1588 Fredrik 2. sønn av Kristian 3. 1588 - 1648 Kristian 4. sønn av Fredrik 2. 1648 - 1670 Fredrik 3. sønn av Kristian 4. Arveenevoldskonge fra 1660 1670 - 1699 Kristian 5. sønn av Fredrik 3. 1699 - 1730 Fredrik 4. sønn av Kristian 5. 1730 - 1746 Kristian 6. sønn av Fredrik 4. 1746 - 1766 Fredrik 5. sønn av Kristian 6. 1766 - 1808 Kristian 7. sønn av Fredrik 5. 1808 - 1814 Fredrik 6. sønn av Kristian 7. Frasa seg retten til Norges trone ved Kielfreden 14. januar 1814.
1814 Christian Frederik fetter av Fredrik 6. dansk kronprins. Valgt til norsk konge 17.mai 1814, abdisserte 10. oktober 1814. ( Konge i Danmark fra 1839 under navnet Kristian 8.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
VIKINGENES EVENTYRLIGE KUNST
|
|
Dette er det originale og eventyrlige Snartemo-sverdets skjefte. Det er nesten 1500 år gammelt, og ett av Norges mest unike oltidsskatter. For den interesserte besøker på min nettside vil man observere at jeg er engasjert i design fra vikingtiden. (700-til midten av 1600) Ofte får jeg høre at vikingtidens design var røff og grov, antatt av det renomé de skaffet seg som krigere. dette er ikke tilfelle, og det klovneri man ser på fotballkamper med entusiaster fra supportsiden, - ved å benytte hjelmer med kuhorn på, har absolutt ingen relevans til virkeligheten. Se på dette sverdet, - se det fantastiske designet, og se det enorme håndverket som her er dokumentert. Bildet er hentet fra en artikkel i Aftenposten 13.04.03 "Nazi-jakt på et skjult sverd" Bildet er tatt av Universitetets Kulturhistorisk Museer/Fotoavdelingen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
TELEMARK DRAKTSØLV
|
|
Egne arbeider med filigran i sølv 925 S.
Oksydert jakkespenne fra Øst-Telemark og gammel brosje fra Bø. Vil du vite mer om hva filigran er ? Les neste post.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
HVA ER FILIGRAN?
|
|
|
Jeg hører at mange uttaler denne sølvsmedteknikken for filigram(m). Det feil og skal være med "n" til slutt. F. av latin; filum (tråd) & granum (korn). I Salomonsens Store illustrerede Konversasjonsleksikon : En nordisk Encyklopædi, Kjøbenhavn 1897, står det: "De ædle metallers Evne til at lade sig strække og trække i Tråd og til at loddes", affødte tidlig i den græske og etruskiske Oldtid F i l i g r a n s a r b e i d e t. trådene droges firkantede eller runde, anvendtes enkelte eller flettede hvorved Styrke blev vundet...sølv eller gulltraad....for at oppnaa større Virkning kan traaden ofte i sin længde være besat med små Korn, ligesom den kan være snoet og glattet, hvorved der fremkaldes en Række smaa Glanslys, men forøvrigt kan Traaden slynges i de mest forskjellige Mønstre og fræmtræde som baade Rosetter, Stjerner, Blomster o.l.... Kunsten til at tilvirke Filigran har vært kendt fra Oldtiden. ... I vore Dage anvendes ikke som forhen Guld til større arbejder, man foretrekker at anvænde Sølv, som saa f o r g y l d e s."
I Aschehougs Konversasjons leksikon, Oslo 1940, suppleres med at teknikken ble utviklet til fulkommenhet i greske og etriskisk gullsmedkunst i 500-årene til 200 årene f.kr.. F.arbeidet har også vært meget utbredt i Asia, særlig China og India. I Norden har det vært gjort fra forhistorisk tid. (forhistorisk tid: det eldste avsnitt av en kulturs oldtid, for hvilket det mangler belysende litterære kilder e.tradisjoner.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
OM Å SLIPE KNIV SKARP
|
|
Sliping er ikke å forstå det samme som bryning. På SERVICE-SIDEN har jeg skrevet litt informasjon om å slipe kniv skarp. Bildet her viser en sløv kniv forstørret ca 400 ganger.
KLIKK HER FOR Å LESE OM SKARP KNIV
|
|
|
|
|
|
|
|
|
DAMASKSMIDDE KNIVBLAD
|
09.08,04
|
Det finnes flere muligheter å skrive dette på, damascenerstål, damascussteel og damask. Jeg foretrekker å kalle det mønstersmidd.
"Damascenerstål, oppkalt etter Damaskus, et av hjemstedene for dets tilvirkning, er et slags digelstål med fibret struktur, som i orienten ble fremstilt ved gløding av sveisjern med trekull . D. ble særlig anvendt til fremstilling av blanke våpen damascenerklinger, av stor styrke og smidighet, Kunstig d. fremstilles ved sammensveising av tynne jern og stålplater." Kilde: Aschehougs konversasjonsleksikon 1940.
Norske knivsmeder startet i midten av 80 årene med å eksperimentere med denne metoden. Senere har også svenske knivsmeder tatt opp tilvirkningen. Flere mønstere er utviklet og teknikken har forbedret seg. Det kan være en meget tidkrevende prosess å smi et slikt blad, opp til en hel arbeidsdag. Man har også videreført teknikken med flere ståltyper og nikkel er blitt en viktig del av mønsteret. Det sier seg selv at dette blir dyre kniver, men så blir også hvert knivblad en individualist.
Jeg vil vise noen knivblad som er laget mønstersmidd, og som vil bli benyttet i min knivproduksjon. De er enkeltvis ikke tilsalgs.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kent Andersson STAV DAMASK
|
|
Kent Andersson er en relativt ny smed på markedet, men han har laget kniv i mange år. Nykommeren har arbeidet med denne nye type mønstersmiing, og det skal bli spennende å se hans utvikling. Han er svensk men har fått sine grunnleggende kunnskaper om smiing av en av våre norske og beste smeder.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Arne Skogli VRIDD DAMASK
|
|
Arne Skogli traff jeg for første gang i august 2004. Jeg likte bladformen hans og har kjøpt inn disse. Han sier han har smidd knivblad i 15 år. Dette er en ung mann vi skal følge med fremover.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Robert Mattsson EXPLOSJON DAMASK
|
|
Robert Mattsson er en av de gode svenske smedene. Han arbeider med vanskelige mønstre av forskjellige typer. Kostbare blad til dyre kniver. Dette blir kniv til "knivgourmeten".
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Robert Mattsson VRIDD DAMASK
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Robert Mattson MOSAIKK DAMASK
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Erling Edvardsen MATRISEDAMASK
|
|
Erling Edvardsen er en av de solide smedene. En kar med stor mekanisk erfaring gjennom et langt liv. Nydelig arbeid med fulverdig finish. Ikke blad fo de store knivene, men ypperlige til små daglikniver. En kraftig markering av mønsteret preger hans arbeider.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
TREBILDER I RAMMER Opprinnelig skulle denne "trebiten" bli til noen knivskaft. men det fantastiske masurmønsteret fristet meg til å prøve noe nytt. Det er ikke ofte man ser et så spennende emne hvor naturen viser seg fra en ny side. Det ble et krevende arbeid å sage ut skiver av trebiten, og etterpå hindre skivene i å vri seg. Min metode med flerfargeteknikk og oljebehandling forvandlet det hele til små detaljer i en masursymfoni. Dette er en gave fra naturen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Masursymfoni 1
|
|
Bilde Nr. 1 16,5 x 24,3 cm kr. 2750.-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Masursymfoni 3
|
|
Bilde Nr. 3 20,2 x 28,2 cm kr.2500,-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Masursymfoni 5
|
|
Bilde Nr.5 20,3 x 28,3 cm kr. 2500,-
|
|
|
|
|
|
|
|
|
AMATØRKOKKEN
|
|
Jeg er glad i mat, særlig middagsmat. Men sørger også for at frokost og lunsj blir bra, derfor baker jeg mitt eget næringsrike brød. Men nu skal jeg fortelle om en pathé, som er virkelig anvendelig til mangt. Den er ganske rask å lage, og man kan variere kvernet kjøtt og farse etter tilbud og ønske. Du kan bruke storfe, lam, eller vilt. Ved juletider kommer farse til julepølse.
KNIVMAKERPATHÉ kan gjerne stå og vente litt på gjestene. Den kan dypfryses og tas med på hytta for å bli tinet opp når det passer. Den kan stå i kjøleskapet i ganske mange dager, grei å varme opp sammen med andre rester i mikrobølgeovn, og den kan benyttes som pålegg.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
KNIVMAKERPATHÉ INGREDIENSER
|
|
500 G KJØTTFARSE (medister er best) 500 G KJØTTDEIG 100 G BACON 1 STK EGG, hårdkokt, kan utelates 1 TS BULJONGPULVER, i litt vann 1/4 TS PEPPER 1/2 TS TIMIAN 1 TS BASILIKUM 1-2 STK HVITLØKBÅTER 1 DL RØDVIN eller SOPPKRAFT 200 G CHAMPINJONG, herm. alt.frisk.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
GJØR SLIK
|
|
Sett ovnen på 200 grader. Hardkok et egg. Løs buljongpulver i litt vann og ha i alle kryddere. ( legg merke til at du skal ikke bruke salt, det er nok i baconet) Bland grovt like deler kjøttdeig og farse. Tilsett buljongblandingen, samt hvitløk. Skjær bacon i terninger som brunes lett i en panne. Ha det i kjøttblandingen sammen med sopp. Soppkraften fra boksen benyttes også, men den blir best om den byttes ut med rødvin.
Blandingen bør blandes grovt. Du kan også tilsette 2 ss brødrasp om du vil ha den litt luftigere. Skjær egget opp i skiver.
Smør en pathé form eller en annen ildfast form som har lokk, og ha i blandingen. Eggskivene legges som et sjikt i midten. (dekorasjon) Sett på lokk og stek midt i ovnen i 50 minutter. Fjern lokket og stek ytterligere i 10 minutter. Hell av stekesjyen. (serveres separat, el. lag saus. Obs: den har kraftig smak) Sett den på et fat og pakk alu.folie rundt. La stå i minst 10 minutter før den skjæres opp. Tilbehør: Picalilli el. sølvløk. Deilig med en frisk salat og basmathi ris eller pasta. ........GOD APETITT ! ......
|
|
|
|
|
|
|
|
|
KNIVMAKERENS SPELTBRØD
|
14.12.06
|
Er du blandt dem som har vanskeligheter med hvetemel? Har du hørt eller lest at brød med speltmel er så vanskelig å lage? Mitt brød med spelt og krydder er helt greitt å lage, og det tar ikke lengre tid enn et vanlig brød. Deilig og sundt ! Dette er en oppskrift til tre brød.
1/2 PK BRØDGJÆR= 25 G 750 G SIKTET SPELTMEL, siktes 550 G SAMMALT SPELT 200 G KLEMT SPELT 2 DL HAVREGRYN, lettkokte 2 DL SOLSIKKEKJERNER 1 DL LINFRØ 1 TS SAR, økologisk krydder 1TS SALT 1 L VANN, (totalt med gjærvannet 1,2 L) 1 DL SOYAOLJE 2 SS HONNING
|
|
|
|
|
|
|
|
|
GJØR SLIK
|
07.03.2009
|
|
Ha brødgjær i et glass med 2 dl lunkent vann. Du kan bruke tørrgjær men effekten blir ikke så god. Rør med gjevne mellomrom mens du blander det øvrige. Bland sammen alle tørrvarer romtemperert. Jeg har sluttet å sikte det fine melet. Honning løses opp i 1 L lunkent vann. Tilfør honningvannet til tørrvarene, føy på med gjærvannet og etterpå oljen. Deigen bør eltes godt i 15 minutter, men bruker du en kjøkkenmaskin så la den gå i 8 minutter. ( tips: deigen blir ofte klissete, bruk tynne medisinske hansker så er problemet løst, kjøpes på apotek) Deigen skal ikke bli så fast som for vanlig brød, den blir tynnere og klissete. La deigen heve på et lunt sted med klede over i 3 timer, gjerne på badegulv med varmekabel. Heving blir dobbel eller mer. Ta deigen ut av bollen, på melet bord. Deigen er nu ganske klissete, så vanlig elting er vanskelig. Jeg bruker tynne plasthansker på hendene.. Har du nu i for mye mel slik at deigen blir fastere, vil brødet bli for tørt under steking og kan slå sprekker ved bruk. Forsøk å del deigen opp i tre klumper og lemp dem opp i smurte former. Der fordeles deigen og settes til etterheving i 45 minutter. Stekes ved 225 grader på nederste rille i 40-50 minutter. Denne oppskriften er endret etter tredje året. Kjempebra brød.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
FAKTA OM RUNESTENER
|
|
* Runestenene er blant de eldste skriftlige kildene vi har i Skandinavia.
* De fleste steinene er fra 900 - 1100 - tallet. Vi finner omkring 1700 av dem i Sverige, 250 i Danmark, 50 i Norge - men ingen på Island.
* Det finnes også 50 runestener fra folkevandringstiden, rundt 400-600 e.Kr.
* Mange er reist nær de vigslete hednings plassene.
* For det meste står de der de ble plassert, men noen er tatt inn i kirker og på museum.
* Noen steiner har hedensk tekst eller symboler, men de fleste er kristne. De kan ha både bokstaver, bilder og ornamenter. Noen er enkle, andre er rene kunstverk.(Kilde:SINTEF MEDIA, Gemini 5/2002)
Bildet er et fragment av et runekors på en norsk runesten som er funnet ved "Kirk Braddan", isle of Man. Dette er inspirasjonen til min armlenke
SE ARMLENKE
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Historien om gullsmykket fra "Haithabu"
|
|
Vikingtidens vakre hengesmykke i guld.
Hedeby var Nordens første og største handelssted i vikingtiden. Den ble grunnlagt av en dansk konge i slutten av 700 tallet. Den lå fortreffelig til på det jyllandske neset der byen Slesvig senere skulle vokse frem. Dette neset bygget en bro mellom Østersjøen og Nordsjøen. Stedet stod under beskyttelse av kongen og ble kallet Haithabu. ( Byen på heden)
Hedeby, som var samtidig med vikingtiden, forsvant også med den. Den norske konge Harald Hårdråde hadde kamper med den danske konge Sven Estridsen. I året 1050 brent den norske kongen Hedeby ned til grunnen. Under vår tids utgravinger fant man i Hedeby, nede mot stranden et tykt lag med trekull og sotet jord, som må ha vært restene av denne katastrofe. I nitti år har tyske arkeologer gravet i dette feltet. Blant funnene er et praktfullt gullsmykke. Omsvøpte og korslagte ormekropper er blitt et formfullendt mønster. Antatt opprinnelse omkring år 1000. Jeg har sett et fotografi og blitt inspirert til å lage en etterligning. Smykket lages i sølv 925 og en utgave forgyllet sølv med gull 1my. Kilde: KulturensVärld nr. 4. November 1990.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
HOVEDSIDE | NYHETER - HVA SKJER | PRODUKTER | KOKKEKNIVER | KNIVSLIPING | SERVICE | SPØRSMÅL & SVAR | LITT AV HVERT | OM MEG | MIN DESIGN | KJØPSINFORMASJON | KONTAKT MEG |
|
| Webmaster: Finn Hornslien Copyright © 2010 Finn Hornslien |
|
|
Denne siden er generert av GoOnline
|