NISSEKNIVEN

21.11.04

Det var like før julen 2004. I en telefon kom spørsmål om jeg hadde små kniver? Små ? Ja, men hvor stor da?  7-8 cm var svaret nei det måtte jeg lage. Det hastet for den skulle monteres på en nisse som skulle til Amerika.
Og så skjedde miraklet igjen Det ble en kniv på 7,5 cm og prisen kom på 400 kroner. (uten expresstillegg)

TØMMERFLØTERKNIVEN

TØMMERFLØTERKNIVEN
De tre barnebarna skulle få hver sin kniv,det hadde bestemor bestemt. Ettersom barnebarna kom med noen års mellomrom , ble i første omgang kniver laget til de to eldste. Knivmakeren var en gammel tømmerfløter som bodde der bestemor hadde hytte.

Men den gamle fløteren døde, og bestemor ble syk. Hun fikk sønnen sin til å love å skaffe den siste kniven. Like etter at bestemor døde ble jeg forespurt om å lage kniven. Jeg fikk låne en av de første knivene og hadde noe å se etter.
Bildetekst: Den øverste kniven er laget av tømmerfløteren , den nedre er min.

Tømmerfløterens skaft var laget av plommetre, jeg valgte et stykke forvridd ask. Knivbladet fant jeg frem fra mine gjemmer, og det ble et knivblad av Kåre Nordli . Og jeg måtte faktisk kjøpe meg en svipenn for å lage dekoren på slira. Knivutdelingen ble en suksess, det skjedde på et familietreff 1. juli 2001.

SYRINEN

MINNET OM SYRINEN  OG OM Å TØRKE TRE
Hans  far hadde hatt et spesielt forhold til den syrinen. Og da den ble felt tok sønnen vare på noen biter av den for å lage et minne til faren. Han spikket omhyggelig av barken på alle bitene og la dem til siden for å tørke. Og så en dag  bestemte han seg at det skulle bli kniv av dette.
Syrin vokser seg ikke særlig tykk, så det måtte bli et skaft i lengderetning, og man vil se skillet mellom inner,- og ytterved.  Man kan nesten sammenlikne skaftet med en rev, rødlig brun overside og lys buk.
Men det oppstod et problem. Trebitene hadde tørket altfor fort, og med store spenninger mellom hard innerved og mykere ytterved dannet det seg langsgående sprekker. Det var kun et stykke det var en liten sjangse for at det kunne bli noe ut av. Og her måtte over halvparten kuttes vekk. Det ble igjen en bit på 10 cm, men- den hadde en liten sprekk  i en ende. Den eneste muligheten var å legge litt lim i sprekken, og lage et beslag rundt.
Så var det å finne frem et knivblad som kunne passe i størrelse og form. Det ble et blad fra en gammel mester, Knut Knutsen Kvisterud i Tinn. Med litt omsliping og en del overflatearbeid fremstod tross alle ods en kniv.

Om å tørke tre. La aldri trestykket tørke fort. Det skal tørke så langsomt som mulig. Gjerne flere år! Fjern aldri barken. Og stryk på noe gammel maling, lim eller klister på endene. Pakk dem inn i avispapir, og ha dem i en sekk. Legg dem luftig et sted hvor solen ikke skinner.
Og glem dem lenge. Da går det som regel bra.

SGIAN DUBH

Det kom en E-post med spørsmål om jeg kunne lage en Sgian Dubh.
..... Hva er det ?
Det viste seg at mannen er skotsk og til skottenes mannsdrakt blir det benyttet en kniv. Idag settes den i strømpekanten, mens den i eldre tider ble skjult i armhulen på jakken.
Man skulle tro det umulige var å finne på Internett, denne gangen ble det vanskelig. Bilder der knivene lignet mye på en liten dolk sporet jeg opp.


Med kunden fant jeg imidlertid ut at navnet,  - som er keltisk, betyr "sort kniv".
Og da kunne jeg gjette at skaftemnet opprinnelig var laget av myreik. Myreik er eik som har falt i en myr og ligget der i  flere tusen år. Garvesyren i treet sammen med den lave Ph-verdien i myra gjør at veden farges mørk grå, nesten sort. Den blir litt mer løs, men kan brukes til skaft. Jeg hadde en bit liggende. Oppdragsgiveren ville ha en enkel kniv med beslag oppe og nede, til en overkommelig pris.

"BORGER" BLADET SOM BLE TIL FERDIG KNIV

WOLF BORGER er en kjent knivmaker og smed i Tyskland, og en stor norgesvenn. Han deltok på en messe i Norge for en del år siden. Der solgte han ikke bare kniv men også enkle knivblader.
En kjøper av et jaktknivblad lot det bli liggende i påvente at anledningen skulle by seg til å få laget det ferdig, og en dag dukket han opp hos meg.

Jeg hadde sett en del av Borgers kniver og kunne tenke meg hvordan denne kunne se ut ferdig.

Kunden var vel egentlig heldigere enn han var klar over, da jeg hadde skaftemner av samme type som Borger benyttet.
Det ble en pen kniv.  Skaft i stabilisert alm og en kremerhusslire som satt godt i beltet.

KNIVLØS SLIRE

14.05.03

Kniveierens far hadde fått en kniv i 1902. Det var til minne om en annen person. Kniven var blitt borte. Og slira hadde heller ingen beltestropp.  Kanskje hadde kniven heller ikke hatt noen sikringstropp. Som oftest på gamle kniver laget man slira først og formet til kniven etterpå. Da blir det som regel bare hold helt øverst, og kniven faller lett ut.

Sliras innvendige rom ble målt. Stigning og kurve for holk og skaft ble målsatt. Holkene ble laget i nysølv, som slira. Og så ble skaftet laget med tilpassede holker, brystning og toppkule. Til slutt farging og oljing, samt ny belstestropp med sikring for kniv. Det er relativt mye arbeid, fordi man må tilpasse seg et mønster som er gitt, men ukjent.

VIS ADSKILT

INNLEGG I KLOKKELOMME

20.08.06

THE WATCH FOB. Min kunde har selv skrevet beskrivelsen.
I England har vi et ordtak som sier at vil du vite hva klokken er, så spør en politimann. Likeså skulle det bli om du ønsker å vite om det umulige kan bli mulig, -  da spør du Finn Hornslien.

Mitt ønske var å få en 4cmØ sølvmynt verdi 2£ bygget inn i en sølvsarg og med en utenforliggende ring for gravering. Denne gjenstanden skal plasseres i den andre klokkelommen enn klokken, - i en vest. Jeg hadde kontaktet britiske gullsmeder for oppdraget, men fikk til svar at det enten var umulig eller så kostbart at det ikke kunne la seg gjøre. Det kom altså ikke på tale. Etter en del e-poster og telefonsamtaler til Finn, fikk jeg troen på at det kunne la seg gjøre hos ham.

DET LOT SEG GJØRE !

WORKING OUT.
Det endelige resultat fremkom etter en del skisser laget av Finn. De kom på løpende bånd til min datamaskin, jeg sendte bilder og forarbeidet ble avsluttet med en prøve-(dummy).  Det endelige sluttproduktet i sølv ble på en prikk hva jeg ønsket. Denne historien er et eksempel på servise og at det umulige blir mulig. Alt du har å gjøre er å spørre!

pg