EN TOTENKNIV MED MANGLER

24.12.07

Dette er en gammel kniv, det kan sees av knivbladet, som er håndsmidd og med et lite stempel i skjønnskrift "Toten" Bladet er rustet, og alle beslag er belagt med oksydering grunnet manglende pussing. De er utført i nysølv.

Sliren trenger mest arbeid, for den har kun en doppsko.

TOTENKNIVEN RESTAURERT

24.12.07

Vanskeligheten her er at jeg sølvlodder nye beslag, mens de gamle er utført med blylodding. Doppskoen ble det vanskeligste å arbeide med. men det er laget slirering, sideskinner og midtring. Når det ble påsatt stropp for oppheng og sikring av knivskaft, ble alle beslag pusset og polert.  På knivbladet ble hakkskader slipt vekk, og hornplater og skiver ble renset og polert. Nu er den i så god stand at den kan brukes.

BESTEFARS KNIV FORTJENER LITT STELL

Har du liggende en gammel kniv etter bestefar eller onkel, hvor beslag har løsnet og knivbladet er rustet?
Kanskje har skaftet sprukket, og lakk flasser av. Det kan man gjøre noe med.

Betyr kniven mye for deg, så la meg se på den. Jeg gir en vurdering og et prisoverslag.

OMBYGGE BUCK SKAFT

To menn skulle til Alaska og oppleve villmarkslivet ekstremt. Bare noen få hjelpemidler ble akseptert, hvorav en kniv hver. Det ble innkjøpt to Buck kniver over Internett. Men de var ikke fornøyd med skaftet. Det var for lite og for glatt. Mitt oppdrag var å lage og montere nye skaftplater,  tilpasset  hendene.

DET NYE BUCK SKAFTET

18.08.06

Slik ble kniven seende ut, Nye treplater  som skaft, forlengelse av slireopphenget slik at det passer til opphengning under ryggsekken, samt et dreneringshull i sliren og reim til å binde kniven fast i låret. I skrivende stund er mennene i felten, rapport kommer senere.

NANSEN'S GAMLE KNIV

Det kan vel være slik at arbeidsutrustning blir lagt bort etter bruk. Og slik har dert antagelig vært for Fridtjof Nansen også. Dagen da familien rydder opp dukker denne frem fra glemslene, dog ikke helt, fordi en av dem husker at han  har lekt med kniven da han var gutt. Nu er den blitt hans eie.
Det er som oftest med kniver, slirene blir lite vedlikeholdt, og da tørker de inn etterhvert. Det ble en kjempeoppgave å få reddet denne. Det gikk bra, men beltet av selskinn var så tørt ar det var ikke til å redde. Knivmakeren er foreløpig ukjent. Det arbeides med å finne ut hvem det var. Men man kan trygt si at det var en med samisk blod i årene. Skaftet er antagelig et rotstykke av flammebjørk, tatt i bruk litt for tidlig så det har sprukket etterhvert. Det ble også en sak å ordne opp i. Om noen stusser på at det er innfelt messingbokstaver i knivbladet, så har jeg følgende sannsynlige forklaring; D står for Dr. og FN for eieren. Fridtjof Nansen fikk denne kniven antagelig da han tok sin doktorgrad på nervesystemet i slimål.

SLIREN SOM BLE TIL PAPP

Oppdraget var å redde en slire som var iferd med å smuldre opp. Men opgaven ble raskt utvidet til et mer omfattende arbeid. Til knivbladet var det opprinnelig festet et nakkestykke i messing. Det var løsnet. Beltefestet var dratt av sliren. Og både slirering og doppsko var løse.

EN NYDELIG KNIV MED KOLROSET SKAFT

Det lar seg ikke gjøre å lodde fast et messingstykke på jern når det er festet på et trehåndtak. Metallene vil kreve for mye varme. Til opphenget var det nødvendig å rengjøre kjedet, belteringen ble blokket ut, og  opphengsbøylen ble festet. Så måtte doppskoen festes. Der var læret så svakt at det måtte bygges opp først, og  fyllmasse ble tilsatt. Det vanskeligste arbeidet var å lime sliren sammen med spesiallim, og rester av mønstret ble limt fast , plassert med pinsett. Så ble alt lær innsatt med lærolje, og til slutt fettet innvendig og utvendig.