KNIVEN SOM REDSKAP

Mine kniver designes først og fremst etter det funksjonelle og uten mange finurlige løsninger. Dette er vesentlig fordi  kniven  fremdeles er et redskap. Enkle og livfulle linjer gir kniven spenst og appell som frister til bruk. Det gjelder også smykkeknivene som er tilpasset norske bunader og folkedrakter. De får i tillegg en forfinet del bestående av sølvbeslag med dekor.

FARGER I NYTENKNING

I min design ligger også tanker om bruk av farger. Det har vært-  og er fremdeles ganske vanlig å lage skaft med brun farge og slirer med mørkere brun eller sort. Tidlig på 80-tallet begynte jeg å eksperimentere med andre farger som gul, blå, og rød,  - og utviklet etterhvert dette til en teknikk som jeg kaller  "flerfargemetoden".  Jeg skaper liv i treverket med en rekke fargenyanser, som ikke bare fremhever treverkets eget mønster, den tilpasses også til tekstilfargene.


Dette er idag blitt ett av mine kjennemerker og kombinert med en helt spesiell oljebehandling.
Mine skaft vil aldri bli utsatt for soppsporer som setter flekker eller lager misfarginger i treverket. GARANTERT!

NORRØN

Historien om en kniv begynner alltid med en idé.
Tanker omkring en funksjon som finner sin form gjennom streker og linjer på et stykke papir.
Dette var i 1990 og jeg hadde nettopp restaurert noen kniver fra gamle Totenmestre. Jeg så likhetstrekkene mellom stasknivene fra Toten og oldtidskniven.

..... Et rundt skaft som ga frihet til å holde kniven som det passer for arbeidsoppgaven.
..... Lange holker med meget stort utsmykningspotensial.
..... Et tynt og smekkert blad som egner seg godt til de fleste formål.

Med dette som utgangspunkt valgte jeg matrialer. Skaftet skulle lages av ibenholt, fordi det var det fineste treslaget Totningene benyttet. Et smekkert knivblad fra den tiden var blad fra Eskildstuna og eksportert i tusenvis til Norge.
...( Nr.44 og 45 Slidknif, Norsk Modell, C.W.Dahlgrens F.A.B.)
Et av disse ble brukt som forbilde.

MØNSTERET

På oldtidskniven ble bronse brukt i beslagene,
men jeg valgt å bruke sølv.
Sølv var, og er et gjevt metall for nordmenn.
Så til slutt, det vanskelige valget av
dekor, mønster, border og avslutninger
som skulle bære preg av norsk tradisjon.

Kilden ble vår middelalderkirke fra omkring
det 12. århundre. Bevisst flytter jeg den dypt
utskårne treskurden over til relieff i sølv.
En spennende og vellykket metode.



Kniven har fått navnet "Norrøn" ,
premiert i Sverige og Norge i 1991.

Norrøn er min logo-kniv.

BERGMANNSKNIVEN

GLEMT HISTORIEN ?

Hva kan gjøres når historien er glemt?
Visste du at vi en gang har hatt en "Bergmannskniv" ?
I 1992 gikk Norsk Bergverksmuseum ut med invitasjonen å gjenskape bergmannskniven. Museet visste at bergmannen brukte kniv i gruva til flere formål, men hadde ingen kniv i samlingene.
Knivmakerne i Norge fikk oppgaven -



.....GJENNSKAP BERGMANNSKNIVEN.....




For meg var det viktig å se sammenhengen mellom historie og håndverk, og ikke slippe frem fri fantasi og eget skjønn. Derfor dro jeg til Hartz i Tyskland, gjennomsøkte universitetsbibliotek og museer. At norsk gruvedrift er iverksatt av tyske gruveingeniører ble ytterligere bekreftet. Jeg fant til slutt frem til private samlere som hadde noen rester av de gamle knivene i sine samlinger.
Ut ifra tysk gruvehistorie og kjennskap til norsk knivtradisjon kunne jeg forestille meg hvordan en norsk bergmannskniv har sett ut.
... Jeg vant den konkurransen.

Bildet viser de fire knivene jeg sendte til konkurransen, og alle fikk hver sin premie.
Paradekniver: 1ste, 2nen og 3de premie.   Brukskniver: 1ste premie

SMYKKEKNIVENE

Smykkeknivene (bunadkniver) som er tilpasset norske folkedrakter og bunader, er ikke designet med et enkelt knips.
Jeg forsøker å få frem særtrekk i mønsterbruk fra distriktet hvor drakten hører hjemme. Jeg innhenter informasjon fra lokale museer, tar kontakt med resurspersoner, skaffer tekstilprøver og broderimønstre samt oversikt over gammelt draktsølv.
Veldig mye er avhengig av informantenes vilje til å samarbeide.

Dette forhåndsarbeidet kan ta lang tid.


Så kommer en arbeidsom periode med å tegne, vurdere, endre og velge. Deretter følger den praktiske delen hvor form, størrelse, og dekor blir utprøvet.

Til slutt er originalen ferdig. Knivene er bærere av norsk kultur og håndverk.

                    ...........Disse er jeg stolt av.......