POPULÆRT MED KNIV

I 1982 var interessen for kniv så stor at jeg fikk ideen til å etablere "Slireknivens venner". Datalisten fra Tverrstøl hadde jeg fremdeles. Den ble brukt påny til å kontakte knivmakere (se klipp fra brevet til venstre ).


Budskapet var:  Har du lyst til å bli med på Nordisk Knivmakertreff ?

I løpet av 1983 hadde jeg samlet inn så mye dokumentasjon at det kunne oversendes til Norsk Skogbruksmuseum. Der ble matriellet vurdert og museet inviterte til Nordisk Knivmaker-/knivsamlertreff, og i 1984 ble Norsk Knivforening stiftet på Elverum

OG SÅ HAR DET HELE SLUTTET SOM EN HOBBY

All start har også en slutt. Tiden er gått siden 1986 da Knivmakeiet FGH ble registrert. Etter en periode med uførhet er tiden som pensjonist blitt en realitet. jeg sitter idag me en stor kompetanse som jeg vil fortsette å bruke. Foretaket er nedlagt, hobbyen er kommet tilbake. Skapergleden er stor og aktivitet gir livet fortsatt mening. Knivmakeriet FGH er blitt et kjent navn, og mange har kniver fra mitt verksted, kanskje skulle jeg nu kalle aktiviteten for HOBBYMAKERIET?

REGISTRERT SOM SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE

KNIVMAKERIET FGH ble registrert i 1986 og jeg ble profesjonell knivmaker.


Jeg laget kniver, smykker, belter og skinnposer og holdt knivkurs.
FGH etter navnet er registreringsmerket (ansvarsmerket) for gull-, sølv- og platinavarer. Merket benyttes som stempel på alle sølvvarer, samt logo og andre steder hvor merking passer.

DET BEGYNTE SOM EN HOBBY

De fleste  av mine hobbyer har å gjøre med å bruke hendene og å skape noe. Seilskutebygging, var krevende og utviklende. Det var en tilfeldighet at jeg som skutebygger fikk en kniv med håndsmidd blad og med en slire som fort gikk istykker. Kniven var kjøpt på Norsk Skogbruksmuseum og daværende ansvarlig for kniv, Åsmund Eknes (D.25.7.81), skaffet meg kontakt med Alf Magne Tverrstøl, student ved Norges Handelshøyskole. Han hadde laget en dataliste "Oversikt over knivsmeder, sliremakere,  skaftmakere, og knivsamlere i Sør-Norge". Via listen oppsporet jeg en som ville lage ny slire til kniven. Jeg opplevde å sitte på verkstedet en hel natt til en av de mest kjente knivmakere i Telemark. Jeg ble "tent" og skiftet hobby momentant.

Det fantes ingen bøker om å lage kniv sent i syttiårene,  og ingen holdt organiserte kurs. I tillegg fantes det ikke noe knivmiljø i Oslo. På Norsk Skogbruksmuseum fantes det en god del gamle kniver som ble utgangspunkt for mitt selvstudium. Min gode kontakt med museet medførte at jeg to år senere satt på gressplenen og laget kniver utenfor museumsbygningen, under De Nordiske Jakt og Fiskedager i 1981 og 1982.

MITT JUBILEUM

15.08.06

I den aller første del av knivmakerperioden laget jeg en del kniver av forskjellige typer. Det er dette man kan kalle for den søkende fase, som for det meste er en tid hvor man prøver og feiler. På denne tiden fantes det ikke bøker om å lage kniv. det ble heller ikke holdt kurs. Man måtte lære kunsten enten ved å se på andre, eller rett og slett bare prøve seg. Det siste ble min måte. Hvor mange kniver som ble laget er det ingen notater om, og ingen av disse er nummererte.
Den aller første kniven som fikk nummer,(nr.1) ble ferdig november 1982. Den ble utstilt på Norsk Skogbruksmuseum juni 1983 kat.nr.387. I skrivende stund lages nummer 845. Jeg antar derfor at jeg totalt har laget mer enn 1000 kniver.
I tiden frem til august 2005 har jeg designet 96 forskjellige knivmodeller. Ingen av disse er kopier fra andres kniver, men flere av modellene er inspirert fra eldre kniver. Spesialiteten min er blitt bunadkniver. Jeg henter dekoren fra bunadenes broderier eller draktsølvet. Derved bringer jeg gammel tradisjon videre på en kniv som er tilpasset distriktets bunad.

Norge er naturlig mitt største marked. Forøvrig har jeg levert kniver til Danmark, Nederland, Tyskland, England, Frankrike, Østerike, Italia og Oman.  USA er representert med statene Arizona, California, Georgia, Utah og Ohio.

SERTIFIKAT SOM MEDFØLGER KNIVER

Alle kniver laget i 1982 og senere er numerrerte og merket FGH.

Et sertifikat følger med.
Dette garanterer for håndverket og inneholder en beskrivelse av kniven.
Alle knivene er innført i en produksjonssjournal og fotografert.

DET SPESIELLE

Jeg har utviklet en overflateteknikk på treskaft som jeg kaller for  flerfargeteknikk.
Fargingen er en kombinasjon med oljebehandling.

Teknikken gir en spesiell struktur i treverkets eget mønster og en vedlikeholdsfri overflate.

SØLVRELIEFF

På smykkeknivene bygger jeg opp mønsteret i relieff.
Spesielt heldig er dette på bunadknivene hvor mønsteret harmonerer med broderiene og bordene, og danner en linje mellom tradisjon og kultur.

MER OM SØLV

På en rekke av knivene til  folkedraktene brukes filigranarbeider.
Teknikken lages på alle typer sølvbeslag, både på skaft og på slirer.

REFERANSER

*... Engasjert av Norsk Skogbruksmuseum som sliremaker under utstillingen
"Kniver til håndverk og festbruk" i 1983.


*... Valgt ut til å delta i kulturprogrammet for
de XVII Olympiske vinterleker i  1994, hvor Norges Husflidslag's jury ga sølvsmykkene kvalitetsmerket   " SPOR"   for produktenes gode form og utførelse, og


*... Representerte Norge med kniv i
     Musee National Des Arts et Traditions Populaires i Paris 1994.


*... Registrert i  Håndverksregisteret De Sandvigske Samlinger.
    Har vært husflidshåndverker i Oslo.


*... Juryert som medlem av Foreningen Brukskunst i 1995.


*... Registrert i Norway Crafts og deltok i den permanente utstillingen
     på Vestbanen i Oslo.